Westerplatte – fra fredelig feriested til symbol på motstand

Westerplatte, en liten halvøy ved Gdańsk, hadde ved begynnelsen av 1900-tallet et helt annet preg enn i dag. Det var et rolig kystferiested med kurbad og strender, dit innbyggerne i datidens Preussen kom for å slappe av. Etter første verdenskrig endret imidlertid betydningen av dette stedet seg dramatisk. Versaillestraktaten opprettet Fristaden Gdańsk under Folkeforbundets beskyttelse, og Polen, som hadde fått tilgang til havet, trengte sin egen havnebase for både handel og militæret.

Derfor ble det i 1924 besluttet at det skulle opprettes polske militære transittlagre på Westerplatte. Offisielt var det et sted for lossing og lagring av våpen og ammunisjon beregnet på den polske hæren. I henhold til internasjonale avtaler skulle garnisonen være liten og bevæpningen begrenset, for å dempe bekymringene hos den tyske befolkningen i Gdańsk. I virkeligheten styrket imidlertid Polen gradvis både befestningene og antallet soldater, fordi landet var klar over halvøyas strategiske beliggenhet – den kontrollerte adgangen til havnen og til Wisłas munning.

I løpet av 1930-årene økte spenningen mellom Polen og det nazistiske Tyskland. Berlin krevde at Gdańsk skulle innlemmes i Riket og at det skulle bygges en eksteritoriell motorvei gjennom polsk territorium. Westerplatte ble i denne konflikten en torn i øyet: det var et synlig symbol på polsk tilstedeværelse i en by som i hovedsak var tysk. Tysk presse og politikere beskrev det som en provokasjon og et brudd på internasjonale avtaler, mens det for polakkene var et bevis på at staten deres var i stand til å forsvare sine interesser ved havet.

Den polske garnisonen på Westerplatte levde derfor i konstant spenning. Soldatene bygde skjulte befestninger, vaktposter og underjordiske tilfluktsrom, ofte i hemmelighet for å unngå internasjonale inspeksjoner. Likevel var det en liten enhet, omgitt av områder der tysk makt dominerte. Soldatene var klar over at de i tilfelle krig ville bli isolert og uten rask hjelp. Denne kombinasjonen av besluttsomhet og bevisst risiko bidro senere sterkt til legenden om Westerplatte.

Da det tyske slagskipet Schleswig-Holstein åpnet ild mot Westerplatte 1. september 1939, var det ikke bare et angrep på en liten base. Slaget var rettet mot et symbol på polsk suverenitet i Gdańsk og mot et sted som ifølge tyske planer skulle falle i løpet av noen få timer. Motstanden fra den polske garnisonen, som forsvarte seg i sju dager mot en overveldende overmakt, gjorde Westerplatte til en av de første mytene i andre verdenskrig. Forsvarerne viste at selv en liten, isolert enhet kan stå imot en langt sterkere fiende, dersom den har en klar oppgave og tro på meningen med sitt forsvar.

Derfor ble Westerplatte et symbol på motstand – ikke bare militær, men også moralsk. Halvøyas forkrigshistorie, dens strategiske betydning og de politiske konfliktene rundt den skapte scenen der de første skuddene i andre verdenskrig ble mer enn bare starten på en konflikt. I polsk og europeisk minne minner Westerplatte fortsatt om at forsvaret av friheten ofte begynner på tilsynelatende små og glemte steder, som i et avgjørende øyeblikk forvandles til historiske symboler.

Sju dagers forsvar av Westerplatte 1939

Forsvaret av Westerplatte i september 1939 ble et av de første og mest dramatiske sammenstøtene under andre verdenskrig. Den lille polske garnisonen, bestående av omtrent 180 menn, sto overfor en overveldende tall- og teknologisk overlegenhet fra de tyske styrkene – infanteri, artilleri, luftforsvar og marine. Likevel klarte de å motstå de konsentrerte angrepene i sju dager, som var ment å utslette halvøya i løpet av noen timer. Dette forsvaret ble et symbol på utholdenhet og moralsk motstand, ikke bare for Polen, men for hele Europa.

1. september – angrep fra sjøen og morgengryets svik
I de tidlige morgentimene den 1. september 1939 åpnet det tyske slagskipet Schleswig-Holstein, som lå til kai i Gdańsk havn under påskudd av et vennlig besøk, uventet ild mot polske posisjoner. Tung artilleri beskøt vaktkasernene, vaktholdsstasjonene og ammunisjonslagrene med mål om å knekke motstanden med ett avgjørende slag. Samtidig gikk enheter fra den tyske marinen og SS-Heimwehr Danzig til angrep. Polakkene, ledet av major Henryk Sucharski og kaptein Franciszek Dąbrowski, tok imidlertid raskt oppberedte forsvarsposisjoner i betongtilfluktsrom og feltbefestninger. De første tyske angrepene ble avverget til prisen av store tap, selv om fienden hadde flertall i både mannskap og ildkraft.

2. september – bombing fra luften og ødeleggelse av kasernen
Den andre dagen økte tyskerne presset. Til artilleribeskytningen fra Schleswig-Holstein og bakkenheter kom Luftwaffes flystyrker. Stuka-bombefly gjennomførte et ødeleggende angrep som skadet kasernen kraftig og forårsaket store tap blant forsvarerne. Polakkene ble tvunget til å trekke seg tilbake til mindre, bedre beskyttede bygninger og til å utnytte det skogkledde terrenget på halvøya. Selv om situasjonen så håpløs ut, nektet mannskapet å overgi seg. De improviserte feltsykehus, flyttet ammunisjon og omgrupperte enheter for å holde kontroll over de viktigste forsvarspunktene. 

3. september – uttømmingskamp i ruinene
På den tredje dagen forvandlet kampen seg til en blodig kamp om hver eneste meter jord. Tysk infanteri, støttet av artilleri og flammekastere, forsøkte å trenge gjennom ødelagte murer og bombe-kratre. Polske enheter, delt inn i mindre grupper, utnyttet kunnskap om terrenget, minefelt og kamuflerte ildposisjoner. Til tross for mangel på medisiner og et økende antall sårede, klarte de å bremse fiendens fremrykning. Tyskerne ble overrasket over forsvarernes utholdenhet, som til tross for isolasjon og fravær av realistisk håp om hjelp, fortsatte å yte hard motstand.

4. september – press av overmakt og utmattelse
På den fjerde dagen viste Tysklands overveldende materielle overlegenhet seg. Kontinuerlig beskytning med tunge kanoner og morterer forvandlet Westerplatte til et brent og oppsprukket landskap. Ammunisjon og matlagre ble stadig mindre, vann var knapt, og de sårede led i midlertidige tilfluktsrom. Likevel beveget de polske patruljene seg modig mellom stillingene om natten for å opprettholde kontakt og moral. Den tyske ledelsen, frustrert over det uventet lange motstanden, økte angrepene og forsøkte å bryte forsvarernes mot både psykisk og fysisk. 

5. september – mislykkede gjennombrudd og tap på begge sider
Den femte dagen forsøkte tyskerne et nytt avgjørende gjennombrudd. De angripende enhetene rykket fram under dekning av artilleribeskytning og forsøkte å omgå de sterkeste polske posisjonene. Kampene foregikk på kort avstand, ofte med granater og håndvåpen. Polen led ytterligere tap, men klarte å ødelegge flere tyske angrepsgrupper og påføre fienden betydelige skader. Rapporter om deres motstand begynte å spre seg i Polen og til utlandet, hvor Westerplatte ble et symbol på motstand mot nazistisk aggresjon. 

6. september – de siste kreftene og ukuelighet
Den sjette dagen av forsvaret var preget av ytterste utmattelse. Mange forsvarere var uten søvn, sårede kjempet side om side med friske, og ammunisjonslageret var på randen. Den tyske ledelsen satte igjen inn tungt artilleri og konsentrerte ild mot de gjenværende polske forsvarsposisjonene. Likevel ga besetningen ikke opp. Soldatene gikk over til en sparsommelig ildpraksis, brukte hver kule og granat med maksimal effektivitet og nektet å forlate sine posisjoner så lenge det bare var mulig. Moralsk besluttsomhet erstattet det som manglet i antall og utstyr. 

6. september – de siste kreftene og ukuelighet
Den sjette dagen av forsvaret var preget av ytterste utmattelse. Mange forsvarere var uten søvn, sårede kjempet side om side med friske, og ammunisjonslageret var på randen. Den tyske ledelsen satte igjen inn tungt artilleri og konsentrerte ild mot de gjenværende polske forsvarsposisjonene. Likevel ga besetningen ikke opp. Soldatene gikk over til en sparsommelig ildpraksis, brukte hver kule og granat med maksimal effektivitet og nektet å forlate sine posisjoner så lenge det bare var mulig. Moralsk besluttsomhet erstattet det som manglet i antall og utstyr. 

Den moralske betydningen av Westerplatte
Forsvaret av Westerplatte hadde en avgjørende moralsk betydning for både Polen og Europa. Det viste at selv en liten, isolert enhet kan motstå en langt større overmakt og bli et symbol på nasjonal ære. På en tid da Europa ble presset av nazistisk ekspansjon, var historien om Westerplatte et bevis på at motstand ikke er forgjeves. For polakkene ble det en varig påminnelse om mot og offer, for verden en advarsel mot aggresjon og samtidig en inspirasjon til at frihet har en verdi som det er verdt å kjempe for – selv om resultatet på forhånd er usikkert.